Vannvegens fortellinger

Vannvegens fortellinger er eit prosjekt der kunst, arkitektur og ljos vert brukt som verkemiddel inn i eit heilskapleg konsept, for å løfte fram attraksjonskrafta i landskapet og gjera stadane langs Telemarkskanalen meir synlege. Det skal arbeidast med korleis stoppeffekt, fysisk og på nettet, og posisjonering i marknaden kan gjerast sterkare gjennom tiltak som ”veks fram av staden”.

Grunnlaget for å arbeide med dette prosjektet var en gave fra Sparebankstiftelsen DNB på 4 millioner kroner, som har vært helt avgjørende for også å utløse bidrag fra andre finansieringskilder. Les forstudien som forteller meir om Vannvegens fortellinger her.

Det første delprosjektet er Soria Moria på Dalen.

Nede ved Bandak står ein sponkledd skikkelse og skodar nedover kanalen. Bratte fjellsider stupar ned i vatnet, og dannar eit dramatisk utsyn. Tåka ligg lett over vasskorpa.

Prosjektet Soria Moria er utvikla av Telemarkskanalen regionalpark i samarbeid med Tokke kommune, og er ein del av eit større kunstprosjekt for heile Telemarkskanalen – Vannvegens fortellinger - der kunst, arkitektur og ljos nyttast for å lyfte fram attraksjonskrafta i landskapet og lokale særpreg.

Bygget sin karakteristiske silhuett er ei tolking av dei skrånande fjellsidene som forsvinn ned i Bandak. Kledningen av spon er inspirert av lokal byggeskikk. Innimellom tresponen blenkjer det av gull. Gullsponen dreg linjer til segn og soger og lokal forteljartradisjon; til det mystiske og underlege. Gullsponen er også ein referanse til den openbare kontrasten som oppstod mellom lågmælte telemarkingar og overdådig utanlandsk overklasse under etableringa av Dalen Hotel på slutten av 1800-talet. Bygget rommar ei badstue, omkledningsrom og takoverdekt utsiktsbenk.

Langs øvre enden av Bandak er det langgrunt, bortsett frå i djupålen Sigurdsevja. Prosjektet er difor plassert på pålar i vatnet langs djupålen for å legge til rette for bading. Sigurdsevja er ei tydeleg og karakteristisk landskapsform på staden. Plasseringa av gangbrygga og badstubygget bidrar til å understreke denne forma. Gangbrygga koplar seg på eit eksisterande turvegnett langs Bandak med kopling vidare opp til Dalen Hotel.

Eit nordisk designteam, samansatt av arkitekt David Fjågesund (Feste Landscape / Arkitektur), landskapsarkitekt Inge Dahlman (Landskapsfabrikken), ljosdesigner Tobias Olsson (ÅF Lighting) og kunstnar Maria Änquist Klyvare har stått for utforminga, med Skorve Entreprenør som utførande. Lokal materialbruk har stått sentralt i prosjektet. Sponen er levert av Øyfjell Sag og bryggedekket av Tinnoset Sag.

Det andre delprosjektet i Vannvegens fortellinger er «Tre» på Notodden.

Etter en internasjonal kunstkonkurranse med fem inviterte kunstnere var det den norske kunstneren Erik Pirolt som vant med sitt forslag «Tre».

TRE er laget med Notoddens historie og landskap som inspirasjon. Om kunstverket skriver Pirolt: «På toppen av en liten gresskolle står et storslått ståltre. Overflaten er høypolert og speiler Notodden og omgivelsene sine. Ståltreet representerer jernverkshistorien på stedet, og tømmerfløterhistorien til elven som renner forbi. Rundt omkring treet kommer røttene opp av bakken. Røttene holder symboler på Notoddens historie; en turbin for kraften, en vannkanne for kunstgjødsel, et vannspeil for vannveien. Gjennom det blanke stålet speiles Notodden slik byen er i dag, og menneskene som bor i byen. Skulpturen er et monument over skaperkraft, innovasjon og entreprenørskap på Notodden før -og nå.

Treet er hele 10,5 meter høyt og stammen har en diameter på 2 meter. Treet er synlig fra lang avstand og har et monumentalt utrykk, men på en ydmyk måte. Stedet er ment for refleksjon og ettertanke, men også et sosialt møtested som innbyr til lek og aktivitet.»

Pirolt har mottatt mange priser for sitt arbeid og ble i 2016 tildelt Statens Kunstnerstipend. Han har gjort en rekke offentlige utsmykningsoppdrag, hvorav to (Bak Naturen og Atlet), er utført i blankpolert stål slik som TRE.