Grønnbyen, Villamoen og Admini

Om

Industriarbeideren, funksjonæren og gründeren. Slik var boligforholdene ordnet, nærmest i terrasser. Nederst var arbeideren og arbeiderklassen, ovenfor var funksjonæren og middelklassen, og helt fremst med den flotteste utsikten var gründeren, konsernsjefen og overklassen. Det er sjeldent denne lagdelingen fra klassesamfunnet kommer så godt til syne i geografisk oppdeling som det gjør her med Hydros første boligutbygging.

I Grønnbyen finner man 25 vertikaldelte tomannsboliger til arbeiderfamilier, i tillegg til tre eneboliger for vaktmesterne på Notodden salpeterfabrikker. Selv om det var ringere kår her enn det var for klassen over, var disse arbeiderhjemmene av usedvanlig høy standard for tiden de ble bygget i. Husene i Grønnbyen var blant de første i Norge med innlagt vannklosett.

På Villamoen ble det bygd 17 eneboliger for funksjonærer og ingeniører. Husene ble tegnet av de fremste arkitekter Norge hadde, slik som Helge E. Blix, Henning Kloumann og Carl Borch. Husene er preget av flere stilarter fra tidlig 1900-tall, slik som jugend, klassisisme og nybarokk.

Admini var et av de første byggene som ble reist av Hydro på Notodden, og det ligger vakkert til helt på sydspissen av Villamoen, med utsikt over fabrikkene og Heddalsvannet. Her skulle Sam Eyde ha bolig og kontor når han var i byen, og husets rolle som representasjonsbolig var også viktig. Admini var og er et bygg som virkelig imponerer, majestetisk oppført med preg av jugend og nyklassisisme. Innendørs finnes også utskjæringer av Jon Borgarson, som i 1900 vant gullmedalje på verdensutstillingen i Paris. Området rundt Admini er et vakkert parkanlegg med tilhørende tennisbaner. Alle generalforsamlinger i Hydro frem til 1960 ble holdt her. Admini eies og brukes fortsatt av Hydro til representasjon og møter.